Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Astma hos idrettsutøvere er en klinisk diagnose basert på en kombinasjon av symptomer og en eller flere objektive tester inkludert lungefunksjonsmålinger, måling av ekshalert nitrogenoksid (FENO), effekt av inhalert β2-agonist eller ipratropium bromid på lungefunksjon (reversibilitet) samt provokasjonstester for måling av bronkial hyperreaktivitet (BHR). Ulike provokasjonstester for måling av BHR er utviklet og deles inn i direkte og indirekte tester basert på virkningsmekanismer. Direkte tester er eksempelvis metakolin- og histaminprovokasjon hvor det benyttede inhalasjonsagens virker direkte på reseptorer i glatt muskulatur rundt bronkiene og fører til konstriksjon. Den eksakte dosen/konsentrasjonen hvor pasienten har 20% reduksjon i FEV1 kalles provokasjonsdosen/konsentrasjonen (PD20 eller PC20). Denne dosen/konsentrasjonen beskriver grad av bronkial reaktivitet. De indirekte testene, anstrengelsesutløste bronkiale konstriksjonstester (exercise-induced bronchoconstriction, EIB) og eukapniske hyperveventilasjonstester (eucapnisk voluntary hyperpnea, EVH) er basert på teoriene om at væske- og/eller varmetap fra luftveiene ved høy ventilasjon fører til bronkial konstriksjon. Inhalasjon av mannitol (-pulver i kapselform) og hypertont saltvann (4,5%) virker via dehydrering (væsketap) fra luftveiene som via mediatorfrisetting fører til konstriksjon av glatt muskulatur i bronkiene. Undersøkelser hvor de ulike provokasjonstestene er sammenlignet med tanke på sensitivitet og spesifisitet for astma hos idrettsutøvere, viser sprikende resultater. EVH og PD20met synes imidlertid å være de mest sensitive provokasjonstestene, mens EIB-test med inhalasjon av kald eller tørr luft har høy spesifisitet.

MeSH