Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Styres utviklingen av helse og velferd - i større grad enn vi er klar over - av langsomme, umerkelige prosesser som gradvis ser ut til å erstatte kollektiv med individualistisk tenkning?1 Er dette i så fall prosesser som kan vise seg å bli avgjørende over tid? I Storbritannia reverseres kollektive ordninger og i USA er det vanskelig å få til felleskapsløsninger innenfor helse og velferd. Vi skimter en «amerikanisering» av helse og velferd også hos oss.2 Velferdsstaten er tilsynelatende kommet på «rødlista», dvs. den er blitt «endangered species», åpenbart uten at beslutningstakerne har sett konsekvensene tydelig nok. Kan sosialhistoriens transisjonsbegrep bidra til å forklare hva som skjer? Er det trekk ved selve tidsånden og hvordan denne forandrer seg, som kan belyse prosessen bedre? I denne artikkelen drøftes dette på bakgrunn av den historiefaglige tilnærmingen som ser på langtidselementers utvikling, eksemplifisert med den demografiske transisjon, videre på Maslows hierarki for behovsdekning og Goffmanns teorier om utviklingen av selv’et, foruten på Veblens teori om selvmarkerende forbruk som motiverende drivkraft. Det antydes at en slik tenkemåte kan gi ny forståelse og ideer til nye tilnærminger for å bevare en sosial utvikling som det tidligere har vært stor politisk enighet om.

MeSH