Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Cøliaki er karakterisert av vevsødeleggende immunrespons i tynntarmens slimhinne. Sykdommen utløses av hvetegluten og lignende proteiner fra rug og bygg. Symptomene kan være vage og ukarakteristiske, men tydelig tegn er jernmangel og asteni. Nesten alle cøliakere har en spesiell HLA-type, HLA-DQ2.5 eller -DQ8. Disse DQ-variantene er også tilstede i en stor andel av befolkningen og kan ikke forklare mer enn en del av den genetiske disposisjonen. De fleste cøliakere har IgA-antistoffer i serum mot endomysium i glatt muskulatur. Antistoffene gjenkjenner enzymet transglutaminase 2 (TG2) i tynntarmens slimhinne og er direkte involvert i den skadelige immunresponsen mot gluten. Serologiske tester har en viktig plass i diagnostikken og bør inneholde testing for IgA-TG2, eventuelt i kombinasjon med total IgA eller IgGantistoffer. Testing kun for IgA mot gluten/gliadin er lite egnet. Tynntarmsbiopsi med påvisning av uttalt totteatrofi ved inntak av gluten er tydelig tegn på sykdom, men ved beskjedne totteforandringer bør biopsi kombineres med serologiske tester og ev. HLA-typing for å stille diagnosen. Glutenfri diett har vært vellykket innen pasientomsorgen, men å holde dietten kan være problematisk Ikke-cøliakisk glutensensitivitet er klinisk «ganske lik» cøliaki, men uten typisk serologi og uten totteatrofi. Tilstanden diskuteres livlig vitenskapelig og har en del fellestrekk med IBS. Nyere studier fra Universitetet i Oslo har vist at fruktaner og ikke gluten ga utslag hos denne pasientgruppen.

MeSH