Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Omtak er en utfordring innen bildedannende medisinske prosedyrer fordi det er ressurskrevende, kan utsette pasienter for unødig risiko (stråling) og fordi det kan indikere lav faglig kvalitet. Ved innføringen av digitale bildesystemer ved de radiologiske avdelingene mente man at omtaksproblemet ville forsvinne, og ganske riktig ble kassen med "vrakfilm" fjernet. Det skyldtes at filmen ble borte, og ikke nødvendigvis problemet. Internasjonal litteratur viser at omtaksprosenten har sunket fra 10-15% og til rundt 5 %. Den viser at omtak som følge av "tekniske"problemer er nesten eliminert, men at omtak som følge av manglende faglige ferdigheter er som før, og kanskje til og med har økt. En analyse av omtaksbegrepet viser at det er definert ut fra den enkelte radiografs subjektive vurdering av bildekvalitet. Dette gjør det utfordrende å måle omtak objektivt, med mindre radiografer har en enhetlig oppfatning av bildekvalitet og nedre kvalitetsterskel. Artikkelen viser at omtaksproblemet ikke er eliminert, at det er knyttet til radiograffaglige ferdigheter, og den peker på områder der det er betydelig behov for opplæring. Artikkelen viser også at det er behov for å undersøke hvor intersubjektiv radiografers kvalitetsoppfatning er, og for å validere om omtaksrate er en så effektiv kvalitetsindikator som det har blitt hevdet.

MeSH