Sök artiklar i SveMed+

Observera: SveMed+ upphör att uppdateras!



Tradisjonell terapi eller constraint induced movement therapy?
Engelsk titel: Traditional therapy or constraint induced movement therapy? Läs online Författare: Kjelsgaard, Elisabeth ; Sveen, Unni Språk: Nor Antal referenser: 36 Dokumenttyp: RCT UI-nummer: 10053725

Tidskrift

Ergoterapeuten (Oslo) 2010;53(2)26-35 ISSN 0800-3475 KIBs bestånd av denna tidskrift

Sammanfattning

Foreløpig er det gjort lite forskning på Constraint Induced Movement Therapy (CIMT) for personer i tidlig fase etter et hjerneslag, mens det foreligger evidens for at CIMT er en gunstig og effektiv intervensjon når det gjelder opptrening av arm/hånd i kronisk fase. Hensikten med pilotstudien var at vi ville opparbeide kunnskap, ferdigheter og erfaringer med bruk av CIMT, i en modifisert form (mCIMT), og vurdere om det var holdepunkter for at mCIMT egnet seg bedre enn vår tradisjonelle terapi for å fremme funksjon i arm/hånd etter hjerneslag i en subakutt fase. Deretter ville vi vurdere om det eventuelt skulle utføres en større studie. Metode: Dette er en randomisert, kontrollert pilotstudie hvor hospitaliserte pasienter i subakutt fase, 14-21 dager etter hjerneslaget, ble inkluder etter gitte kriterier. Intervensjon: For å fremme aktiv bruk av affisert arm hadde personen en avstivet vott på uaffisert arm. I denne modifiserte formen av CIMT var votten på fra kl. 08.00 - 15.30, fem dager per uke, i to uker. Pasientene fikk individuelt tilpassede øvelser/oppgaver med gradvis oppjuste ring av vanskelighetsgrad i forhold til repetisjoner, motstand, tid, avstand, vektarm, utgangsstilling og grep. De fikk et systematisk, intensivt treningsopplegg med mange repetisjoner og mange mikropauser og det ble lagt vekt på å gi mye positiv feed-back under treningen. Kontrollgruppen fikk tradisjonell terapi med ergo- og fysioterapeut. Det ble gjort oppfølgende testing etter 3 mnd og 6 mnd. Resultat: Ulike forhold gjorde det vanskelig å inkludere de planlagte 5 deltakerne til hver gruppe, vi fikk 4 inkluderte, 2 til mCIMT og 2 til kontrollgruppen. Av den grunn er det ikke mulig å konkludere med noen tendenser til fordel for mCIMT. Men vi opplever at erfaringene, kunnskapen og ferdighetene fra pilotstudien gir nyttig informasjon om hvilken tilnærming og hvilke undersøkelsesmetoder som kan egne seg i klinisk bruk av mCIMT. Videre har vi gjort erfaringer som vil komme til nytte ved evt. gjennomføring av en større randomisert, kontrollert studie av mCIMT for personer med hjerneinfarkt i subakutt fase.