Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Anstrengelsesutløst astma (EIA) forekommer hyppig blant idrettsutøvere, spesielt innen kondisjonsidretter som langrenn og svømming og idretter som drives i innendørs ishaller, som kunstløp og ishockey. To hovedteorier forsøker å forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og anstrengelsesutløst astma. I følge en teori nedkjøles luftveiene på grunn av varmetap gjennom den økte ventilasjonen som fremkalles av fysisk aktivitet. Avkjølingen kan stimulere reseptorer i luftveiene og forårsake bronkial konstriksjon. Den andre teorien fremhever væsketapet gjennom økt ventilasjon som en av hovedårsakene til EIA. Væsketap fører til økt osmolaritet i væsken langs slimhinnen i luftveiene. Dette gir økt konsentrasjon av intracellulære ioner som igjen fører til frisetting av mediatorsubstanser som histamin. Inhalasjon av kald luft vil ytterligere øke væsketapet. Mange toppidrettsutøvere utvikler astma. Den primære skaden som oppstår i luftveiene kan være epitelskade forårsaket av hyppig gjentatt og kraftig økt ventilasjon under trening og konkurranser. Eksponering for kald luft fører til økt parasympatisk nervestimulering og aktivitet. Andre eksponeringsfaktorer som luftveisinfeksjoner og forurensning i treningsmiljøer kan bidra til å øke risikoen for utvikling av astma ytterligere. Idrettsutøvere innen idretter som er utsatte for å utvikle astma og luftveisplager bør følges opp årlig med måling av bronkial reaktivitet med tanke på tidlig og riktig diagnose

MeSH