Erytrocyttransfusjon ved Ullevål sykehus - indikasjoner, forbruk og blodtypeimmunisering
Sammanfattning
Bakgrunn. Kunnskapen om klinisk transfusjonspraksis bør bedres for å sikre optimal effekt av behandlingen, unngå ressurssløsing og sikre trygg blodforsyning.
Materiale og metode. Alle som ble transfundert med erytrocyttkonsentrat ved Ullevål universitetssykehus i to 14-dagers driftsperioder i 2003 ble inkludert. Diagnoser, hemoglobinverdier og inngrepskoder ble registrert fra journaler der det var gitt tillatelse til innsyn. Blodprøve ble innhentet fra samtykkende overlevende til undersøkelse på blodtypeimmunisering.
Resultater. 348 pasienter ble inkludert. Medianalder var 62,8 år. De fikk 1 162 konsentrater fordelt på 471 transfusjonsepisoder, hvorav 373 (79 %) omfattet ett eller to konsentrater. Per 1.2. 2009 var 181 pasienter (52 %) registrert som døde. Journalinnsyn ble mulig hos 218. Kreftsykdom var hoveddiagnose hos 76 (35 %), skader hos 36 (17 %) og kardiovaskulær sykdom hos 34 pasienter (16 %). Hos 89 (41 %) pasienter ble transfusjonen gitt ved et operativt inngrep i registreringsperioden. Notat om transfusjonen manglet i 46 av journalene (21 %). Transfusjon ble gitt ved hemoglobinkonsentrasjon på = 8 g/100 ml hos 52 av pasientene med angitt hemoglobinkonsentrasjon (43 %). Hos én av 38 overlevende (3 %) ble det påvist blodtypeimmunisering.
Fortolkning. Erytrocyttransfusjon blir oftest gitt til eldre med kroniske lidelser og usikker langtidsprognose. Den kliniske dokumentasjonen er ikke sjelden mangelfull. Det er trolig rom for forbruksreduksjon hvis indikasjonene blir mer basert på etablert kunnskap og veldefinerte transfusjonsprotokoller. Blodtypeimmunisering er ingen hyppig komplikasjon.