Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Mange pasienter med kols både røyker og har vært utsatt for skadelig støv, gass eller damp i yrkeslivet. Det kan derfor være en utfordring å diagnostisere om og i hvilken grad kols er utløst av yrkeseksponering i tillegg til røyking. Et stort antall studier peker i retning av at en rekke yrkeseksponeringer gir økt risiko for kols. Tilskrivbar risiko for kols som følge av eksponering for støv, gass og damp i yrket er estimert til størrelsesorden 15 %. Røyking kombinert med skadelig yrkeseksponering kan gi opptil 14 ganger økt risiko for kols. legen må spørre seg selv om den individuelle kolspasient kan ha vært utsatt for andre skadelige eksponeringer enn tobakksrøyk. Yrkeseksponeringen vil ofte være sammensatt og uoversiktlig kvalitativt og kvantitativt, og det vil kunne være nyttig og nødvendig å henvise til yrkesmedisiner. Det lokale arbeidstilsynet, bedriftshelse-tjeneste og yrkeshygieniker kan være med å belyse arbeidsforhol-dene. for øvrig utredes yrkesbe-tinget kols etter vanlige retnings-linjer. Alle bør utføre spirometri, seks minutters gangtest med pulsoksymetri, og alle med o2- saturasjon under 92% bør henvises til arteriell blodgassmåling. henvisning til røntgen thorax hører med ved førstegangsutredning. Pulmonal rehabilitering av pasienter med yrkesbetinget kols synes like effektivt som rehabilitering av røykeindusert kols. Ved å arbeide på bred front for å hindre eksponering for luftveisirritanter i arbeidslivet kan man høyst sannsynlig forebygge mange, og kanskje de fleste tilfeller av arbeidsrelatert kols.

MeSH