Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

I befolkningen skjer det hele tiden en langsom endring i hvilke av de vanlige matallergiene som er de viktigste, avhengig av matvaner og ytre miljøforhold. «Nye» allergier kan oppstå som følge av at nye matvarer kryssreagerer med allerede kjente og vanlige allergener, eller fordi nye matvarer inneholder både kryssreagerende komponenter og komponenter som er mer eller mindre «private» for den nye matvaren. Tilsynelatende genuint nye allergier forekommer også, men sjeldnere. «Nye» allergier kan deles inn tre grupper etter typen allergen de er utløst av: 1 allergier mot gamle, velkjente allergener som gradvis eller noen ganger mer plutselig er blitt vanligere eller har fått ny aktualitet, som allergi mot rødt kjøtt. 2 allergier som skyldes matvarer som er nye for befolkningen fordi de er brakt inn fra andre land og verdensdeler på grunn av internasjonal handel, som peanøtt og kiwifrukt. 3 genuint nye allergener dannet ved nye produksjonsprosesser, slik som industrielt fremstilt hveteproteinhydrolysat. Mat laget av genmodifiserte organismer (GMO) får oppmerksomhet også i allergisammenheng, men til nå er det ikke dokumentert noen tilfeller av allergi eller allergifremmende virkning som skyldes GMO. Både helsevesenet og de nasjonale matsikkerhetsorganene har behov for et overvåkningssystem som kan fange opp nye allergier og endringer i ulike allergiers betydning. Det norske nasjonale Matallergiregisteret har vist seg verdifullt i denne sammenhengen.

MeSH