Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet, 2010) anbefaler at pasienter som har vansker med å bruke vanlige redskaper og å utføre daglige aktiviteter blir vurdert med tanke på apraksi. Det anbefales ingen konkret metode for kartlegging. Ved mitt arbeidssted, avdeling for geriatri, slag og rehabilitering ved Vestre Viken HF/Bærum Sykehus, mangler vi retningslinjer for kartlegging av apraksi. Det foreligger retningslinjer for bruk av noen bordtester ved kognitiv kartlegging. Erfaring viser at bordtestene ikke er gode på å fange opp apraksi. For at vi skal være sikre på at apraksi fanges opp, blir det utarbeidet en kunnskapsbasert fagprosedyre for kartlegging av apraksi etter hjerneslag. Denne måten å arbeide systematisk og kunnskapsbasert på kan øke kvaliteten på ergoterapitjenesten. Utarbeidelsen av fagprosedyren ved bruk av kunnskapsbasert praksis (KBP) var litteratursøk, kvalitative forskningsintervju og relevant teori. Arbeidsstedets kunnskapsbaserte fagprosedyre vil beskrive at vi alltid bør benytte Apraksitest i tillegg til observasjon av aktiviteter i dagliglivet (ADL) ved hjerneslag i venstre hemisfære. Ved mistanke om apraksi ved hjerneslag i høyre hemisfære bør fagprosedyren også benyttes. Det er mulig å benytte både The Perceive, Recall, Plan and Perform System of Task Analysis (PRPP), Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) og ADL-observasjoner i ADL. Fagprosedyrens kartleggingsredskaper er valide og reliable, ser på ideomotorisk og ideasjonell apraksi (Apraksitest), og på konsekvensene i aktivitetsutførelsen (kartlegging i ADL). Dersom ADL-observasjoner implementeres i klinikken, er det ønskelig å samarbeide med oppfølgende instanser om ADL-observasjoner, som gir forslag til intervensjon basert på strategitrening. Intervensjonsmetoden støttes også av Helsedirektoratets «Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag».

MeSH