Sök artiklar i SveMed+

Observera: SveMed+ upphör att uppdateras!



Kompresjonskraft i mammografiscreeningen i Oslo
Engelsk titel: Compression force in mammography screening in Oslo Läs online Författare: Wilkinson, Julie ; Stenestö, Marte ; Sönnesyn, Mathilde V ; Gullien, Randi ; Sagstad, Silje ; Hofvind, Solveig Språk: Nor Antal referenser: 21 Dokumenttyp: Artikel UI-nummer: 14113784

Tidskrift

Hold Pusten 2014;41(6)11-5 ISSN 0332-9410 KIBs bestånd av denna tidskrift

Sammanfattning

Bakgrunn: Mammografi benyttes som undersøkelsesmodalitet for å utelukke og diagnostisere brystkreft. For å utføre undersøkelsen komprimeres brystene for blant annet å spre kjertelvev, redusere stråledosen og unngå bevegelsesuskarphet. Kvalitetsmanualen for det nasjonale mammografiscreeningprogrammet i Norge (Mammografiprogrammet) anbefaler at det benyttes en kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg, med grenseverdiene 12-15 kg som det mest vanlige. Målsettingen med denne studien, var å analysere om retningslinjene for bruk av kompresjonskraft i Mammografiprogrammet ble fulgt ved screeningenheten i Oslo. Materiale og metode: Opplysninger om kompresjonskraft ved undersøkelse av 1300 kvinner som deltok i mammografiscreeningen i Oslo i februar 2014, danner grunnlaget for studien. Studien ble utført som en kvalitetssikringsstudie av bachelorstudenter ved radiografutdanningen i Oslo, på oppdrag av det brystdiagnostiske senteret ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. I alt 18 radiografer utførte screeningundersøkelsene. Kompresjonskraft ble registrert for craniocaudal (CC) og mediolateral oblique (MLO) projeksjoner, både på høyre og venstre bryst, til sammen 5200 eksponeringer. Excel og SPSS ble benyttet for å beregne gjennomsnittlig kompresjonskraft for hver enkelt eksponering (n=5200), CC (n=2600), MLO (n=2600) og alle fire mammogrammene (n=1300), samt median, laveste (min) og høyeste (max) verdi. Resultatene ble deretter sammenlignet med Mammografiprogrammets anbefalinger. Resultatene blir presentert for den enkelte radiograf og samlet for hele radiografgruppen. Resultater: Retningslinjene for bruk av kompresjonskraft mellom 10 og 18 kg ble fulgt ved 89 % (4652/5200) av eksponeringene, mens 43 % (2241/5200) ble utført med en kompresjonskraft mellom 12 og 15 kg. Gjennomsnittsverdien for alle fire eksponeringene i screeningundersøkelsen var 10-18 kg for 94 % (1221/1300), mens 49 % (633/1300) ble utført med en kompresjonskraft mellom 12 og 15 kg. Konklusjon: Bruk av kompresjonskraft ved mammografi bør bevisstgjøres blant radiografer som arbeider i Mammografiprogrammet. Retningslinjene for bruk av kompresjon bør beskrives på en mer entydig måte. Kompresjonskraften bør studeres ved flere screeningenheter sammen med oppfølgende evaluering av billedkvalitet.