Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Det menneskelige mikrobiomet kan defineres som alle mikroorganismer i og på kroppen vår og hvordan disse interagerer med omgivelsene. Nyere forskning tyder på at mennesket og mikrobiomet stort sett har felles interesser og at mikrobiomet kan ha avgjørende betydning for vår helse. Moderne metoder for påvisning av mikroorganismer har ført til mye ny kunnskap om bakteriefloraen ulike steder i kroppen og avdekket at både lunge- og mage- og tarmmikrobiomet kan ha avgjørende betydning for astma og allergi. Mage- og tarmmikrobiomet synes å kunne styre balansen mellom Th1-celler og Th2-celler og dermed påvirke utviklingen av immuntoleranse. Det er også påvist forskjeller i lungemikrobiomet hos friske og astmatikere. Ulike hypoteser benyttes til å forklare sammenhengen mellom eksponering for mikroorganismer og utvikling av astma og allergi. Likevel synes det klart at vi med vår vestlige livsstil eksponeres for stadig færre mikroorganismer, både i mengde og mangfold, samtidig som det er en økning i forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Mer kunnskap om det menneskelige mikrobiomet kan gi oss innsikt i mekanismer og årsaksforhold knyttet til astma og allergi som igjen kan gi muligheter for behandling og forebygging av sykdommene ved manipulasjon av mikrobiomet

MeSH