Sammanfattning
Enhver reform innebærer endringer. I denne artikkelen vil vi se på
Samhandlingsreformens (St. meld. nr. 47) konsekvenser og endringer i
forhold til den ergoterapeutiske yrkesutøvelsen. Første fase av Samhandlingsreformen
ble iverksatt 1. januar 2012 og beskriver målsettinger
om mer samarbeid, helhetlige og sømløse overganger mellom
nivåene i helsesektoren. Dette innebærer bedre overganger for brukerne,
fra spesialisthelsetjenesten via eventuelt helsehus og til hjemmet.
Samhandlingsreformen beskriver at helsehusene skal utføre mer
spesialiserte tjenester enn tidligere.
Denne artikkelen er et resultat av en studie gjennomført av Høgskolen
i Sør-Trøndelag i samarbeid med ergoterapeuter ved Øya Helsehus
i Trondheim i perioden 2012 - 2013. Intensjonen med studien var å kartlegge
samhandlingsreformens konsekvenser for den ergoterapeutiske
yrkesutøvelsen på et helsehus med et særlig fokus på slagpasienter og
geriatriske pasienter med kognitive funksjonsnedsettelser. Ergoterapeutenes
innsatser på et helsehus handler om vurdering, stimulering
og trening med mål om at pasientene skal være i stand til å klare seg i
eget hjem (Leknes, Horghagen, Bysheim & Ness, 2013).
Målet med artikkelen er å beskrive den ergoterapeutiske yrkesut-
øvelse ved et helsehus og diskutere om den er i tråd med Samhandlingsreformens
intensjoner, og belyse hvilke dilemmaer som eventuelt
viser seg for den ergoterapeutiske yrkesutøvelsen.