Sammanfattning
I Norge har snusbruken i befolkningen
økt betydelig de siste årene. Økningen
er størst i de yngste aldersgruppene,
både blant menn og kvinner.
Nikotin er et av de viktigste biologisk
aktive stoffene i snus, og mange av
snusen virkninger og helseskadelige
effekter kan tilskrives nikotin. Tobakkspesifikke
nitrosaminer i røykfri tobakk,
inklusive skandinavisk snus, er vist å
være kreftfremkallende. Snus øker risiko
for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og
munnhule. Snusbruk er også vurdert
å gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt,
og høyt forbruk av snus forbundet med
økt risiko for diabetes.
Snus i svangerskapet kan føre til
redusert fødselsvekt, økt risiko for
prematur fødsel og dødfødsel. Dyrestudier
har også vist at eksponering
for nikotin under svangerskapet kan
påvirke utviklingen av hjernen og
hemme lungeutviklingen og lungefunksjonen
hos fosteret senere i livet.
Studier har videre vist at ikke bare
mors, men også bestemors røyking,
er assosiert med økt risiko for astma
i barnealder. Denne effekten kan ha
sammenheng med nikotin, noe som
støttes av dyreforsøk, og kan tyde på
at nikotin og følgelig bruk av snus kan
knyttes til epigenetiske forandringer.
Denne artikkelen bygger på rapporten
«Helserisikovurdering av snus» utgitt
høsten 2014 av Folkehelseinstituttet
på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.