Sammanfattning
I EU-direktivet for tobakksrelaterte
produkter som trådte i kraft i mai
2016, skal elektroniske sigaretter
klassifiseres som legemiddel
dersom de viser å ha kurative
eller forebyggende egenskaper.
I Sverige er e-sigaretter med
nikotin tillatt solgt, men foreslått
regulert som legemiddel for
røykeavvenning. I Norge er
nikotinholdige e-sigaretter pr.
november 2016 ikke tillatt solgt.
Nikotinholdige e-sigaretter
inneholder ulike mengder nikotin,
og flere potensielt karsinogene
substanser som formaldehyd,
acetaldehyd og toksiske substanser,
er funnet i aerosol fra
e-sigaretter. Fra USA er det rapportert
om akutte forgiftninger
gjennom svelging, inhalering eller
absorpsjon av væsken i sigarettens
utskiftbare ampuller.
En fersk rapport fra Royal
College of Physicians i London har
ensidig fokusert på skadebegrensning
for tobakksrøykere. Det
foreligger imidlertid få kliniske
studier som måler effekten for å
oppnå røykeslutt. I USA er det nylig
vist at bruken av e-sigaretter hos
unge mennesker seksdoblet
risikoen for å begynne å røyke
vanlige sigaretter. I en skoleundersøkelse
i Wales er det rapportert
om bruk av e-sigaretter blant barn
ned til 11 år.
En rekke nye studier tyder på
potensielt alvorlige effekter av
både dampen og nikotin som
rammer lunger, luftveier og
hjerte- og karsystem, som
betennelsesforandringer,
avvikende organutvikling og
slimhinnefunksjon samt kreftrisiko.
Effekter av nikotin i
svangerskapet er vist å øke
risikoen for svangerskapsforgiftning,
for tidlig fødsel, dødfødsel,
redusert fødselsvekt og nedsatt
lungefunksjon hos barnet.