Sammanfattning
Tradisjonelt i intensivmedisinen har respiratorpasienter blitt holdt dypt sedert. Hensikten har vært å dempe agitasjon, bedre synkroni med respiratoren og redusere pasientens fysiologiske stressrespons. Dyp sedasjon har blitt ansett psykologisk gunstig, for å redusere intensivpasientens minner om
ubehagelige hendelser under intensivoppholdet. Å holde pasienten dypt sedert, har vist å gi lengre liggetid på respirator, lengre intensivopphold og økt forekomst av delir og koma (1).