Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Forståelsen av at fysisk aktivitet og psykisk helse er atskilte variabler, der den første virker på den andre utfra en enkel årsak-virknings-tenkning, synes å bli tatt for gitt i den pågående debatten om barn og ungdoms manglende fysiske aktivitet og dårlige psykiske helse. Er det en god forståelse? Vi setter forståelsen på prøve. Og utfallet går i retning av at det ikke er det. Mer forskning med utgangspunkt i denne forståelsen, vil sannsynligvis ikke gi et bedre handlingsgrunnlag – slik debatten etterlyser. Vi inviterer isteden til å ta i bruk en fenomenologisk forståelse, der den enkelte gis rom til å utforske den iboende meningen som ligger i det å bevege seg, å oppleve, føle, tenke og gjøre seg erfaringer. For fysioterapeuter er kroppen selve forankringen i faget, og en fenomenologisk forståelse er slik mer i tråd med fysioterapeuters oppgave: å støtte opp under, holde ved like eller bedre menneskers kroppslig, opplevde funksjon og tilstand.

MeSH