Sammanfattning
Med utgangspunkt i Mary Douglas' grid-group-analyse og Aaron Wildawskys kulturteori diskuterer forfatteren variasjonene i de nordiske lands metadonbehandling fra 1960-tallet til midten av 1990-tallet. Til tross for store variasjoner mellem de fire landene, er det likevel visse fellestrekk i utviklingen, delvis på grunn av HIV. For det foerste har alle landene i dag regulerte metadonbehandlingsprogram og det foeres diskusjoner om muligheter for en sterkere integrering i totale behandlingssystemer. For det andre har den dominerende ideen om stoffrihet blitt utfordret og komplettert med skadereduserende tiltak, og det finst i dag en intensjon om å behandle narkomane på lik linje med andre klienter i det enkelte lands helse- og sosialvesen.