Sök artiklar i SveMed+

Tidskrift

Sammanfattning

Denne artikkelen beskriver en modell for fagutvikling der to kliniske fagringer vurderer sin praksis i forhold til forskningsbasert kunnskap. En fagring arbeidet med følgende spørsmål: «Hvilken effekt har ADL-trening for voksne personer med apraksi etter venstresidig hjerneslag?» Funnene av litteratursøk viser at strategitrening har effekt på ADL-funksjon, men at det er behov for videre undersøkelser når det gjelder langtidsvirkning av strategitrening. Mindre fremgang i ADL-funksjon ble assosiert med mer alvorlig apraksi, mer selvstendighet i ADL ved inklusjon, høyere alder og nedsatt motorisk funksjon. Den andre fagringen arbeidet med følgende spørsmål: «Hvilken ergoterapeutisk oppfølging har effekt for å oppnå god håndfunksjon etter innsetting av silikonproteser i MCP-ledd hos RApasienter med ulnardeviasjon?» Funnene fra litteratursøk viser gode resultater av to ulike regimer – et dynamisk og et statisk - der det dynamiske samsvarer med det som i dag brukes i egen praksis. Det er ingen studier som sammenligner de to regimene, og det vil derfor være behov for utprøving av et statisk regime før en kan anbefale dynamisk regime framfor et statisk regime. Fagutviklingsprosjektet ble evaluert både muntlig og skriftlig, og deltakerne formidler at de har lært en metode eller et verktøy for fagutvikling ved at de kan følge trinnene i modell for kunnskapsbasert praksis. Det har gitt dem muligheter til vurdering av egen praksis på en systematisk måte. Arbeidsmetoden stimulerer til senere fagutvikling i avdelingene. Samarbeid mellom utdanning og praksisfelt er en fordel for begge parter, da en har ulike kunnskaper, noe som har vært en berikelse i dette fagutviklingsprosjektet.

MeSH