Sammanfattning
En økende andel ergoterapeuter i psykisk helsearbeid ansettes i
miljøterapeutstillinger, og ergoterapistudenter får ofte praksisplasser
på steder hvor veilederne har slike stillinger. Studenter uttrykker gjerne
at praksis er lærerikt, samtidig som de kan etterspørre en tydeligere
ergoterapifaglig profil. Begrepene «miljøterapi» og «terapeutisk samfunn»
brukes ofte om hverandre og viser til en behandlingsform som
kom til Norge i 1960-årene. Miljøterapi innebærer at deltakelse i felles
aktiviteter i et sosialt miljø brukes terapeutisk for å utvikle relasjonell
kompetanse og mestring. Siden har miljøterapi antatt mange ulike
former, hvor nåtidens individrettete tilnærming kan være vanskelig å
identifisere med utgangspunktet. Denne artikkelen omhandler ergoterapiens
plass i miljøterapi. Eksempler på studenters anvendelse av
metodisk bruk av aktivitet illustrerer hvordan ergoterapeutisk tenkning
og praksis kan ha en spesiell plass innenfor rammen av miljøterapeutiske
opplegg.